Natt.
Nattens mørke.
Nattens stillhet.
Nattens dype lengsel
etter en kompanjong.
Søk lenger ikke, natt.
Omfavn meg, natt.
For jeg er for evig din…
Ikke bekymre dere. Jeg har ingen planer om å si opp dagtidsjobben til fordel for poesikarrieren riktig enda.
Men i alle dager! Hvorfor skal hjernen min være så aktiv når mørket brer seg over oss? Det er et problem som strekker seg så langt tilbake som jeg kan huske. Jeg tar natten imot med åpne armer og et smil. Men når morgenen “endelig” kommer, skal du se lenge etter en trøttere type. Jeg ser ut som jeg våkner fra tiårets fyllekull… hver eneste morgen.
Jeg må opp kl 6 hver morgen for levering av barn i barnehagen og jobb. Men det å legge seg til tida slik at jeg får 8 timer søvn… det skjer ekstremt sjeldent. Når timeviseren bikker 22 så bør jeg være en ansvarlig voksen og legge meg. Men jeg er en voksen som ikke har mistet kontakt med sitt indre barn. Jeg tenker fremdeles: “Vær så snill, pappa! Bare litt til?!”. Men ordet pappa har blitt erstattet med “kjære”.
Kona er nemlig voksen og ansvarlig, og legger seg i 22 tida hver eneste kveld. Hun spør alltid om ikke jeg skal runde av med det jeg driver med å komme meg til sengs. Jeg svarer alltid med: “jaja, kommer snart.”
Begrepet “snart” har sitt lengste varighet når jeg bruker det ca. kl.10 på kvelden.
Den par-dynamikken regner jeg med at det er flere som har!
Jeg trives godt i mitt eget selskap og kan fint ha en hyggelig natt alene. Klart det er hyggelig med selskap, men iblant er det også greit med litt alenetid slik at man kan være kreativ, reflektere over livet og sortere tankene.
Det er det nemlig ikke en minste åpning for i et travelt familieliv. Med “reflektere over livet” mener jeg naturligvis tanker som: kan en som snakker tegnespråk stamme? Hvis vi krysser en Golden Retriever med en Shi Tzu, får vi da en Golden Shit? Og hva i h****** sier egentlig reven?
Så er det selve søvnen da. Å herre jesus, for en følelse! Den som oppfant søvn bør nomineres til neste nobel fredsprisen. Jeg er virkelig i fred med meg selv når jeg sover og i krig med den som vekker meg. “My place of zen” er ikke et fysisk sted, men en tilstand: Søvn!
Og drømmer, ikke minst! Eneste stedet der en beruset Megan Fox hiver seg over meg, men jeg ikke utnytter situasjonen fordi jeg er en “good guy”! Og når jeg våkner innser jeg hva jeg har gjort.
Anyways, jeg hater å våkne! Men dagens samfunn er ikke egnet for oss B-mennesker. De som klarer seg er morgenfuglene, ikke nattuglene. Ordtaket “Samfunnet er bygd av A-mennesker, fordi B-menneskene sov!” stemmer på en prikk! Så når du lurer på hvorfor i helvete barnehage, skole, jobb, legetimer, kommunale avtaler og etc begynner før hanen galer, så skal du huske det ordtaket! Jeg går bestandig på jobb med blodsprengte øyne og hovent ansikt etter den dype, men korte nattsøvnen. Samtidig jobber jeg med skikkelig “Ahhh, endelig mandag”-mennesker som nærmest venter på at alarmen skal ringe kl 06:00 så de kan stå opp.
Jeg får sovet ut én gang i uka! Det er enten lørdags- eller søndags morgen. Kona mi og jeg har blitt enige om å gi hverandre én god og lang natts søvn slik at vi kan være gode ektepar og foreldre hele uken som følger. For alle som sliter med lite søvn pga barn i husholdningen, kan jeg anbefale denne ordningen.
Men tilbake til det å være aktiv om natten. Det har påvirket mitt liv siden tidenes morgen. Allerede i barneskolealder har jeg vært oppe til lenge etter leggetida mi. Jeg har gått til sengs til riktig tid, det har aldri vært problemet. Problemet er å sove! Hjernen er i høygir og jobber til den går tom for brensel gjennom nattens forløp. Alt av oppgaver og innleveringer blir gjort om natten. Hvis jeg har 7 dager på en innlevering går 6 av de dagene til å innhente informasjon og empiri, mens én natt er mer enn nok til å skrive selve oppgaven. Så effektiv er jeg nemlig… om natten!
Forskning.no forklarer dette med at hjernen ikke har ledig tid, eller prosessorkraft (data-analogi), til å behandle alle inntrykk og informasjon som ramler inn i løpet av dagen, men lagrer dette for så å hente det fram for behandling når hjernen ikke lenger blir stimulert av ytre påvirkninger, altså når hodet treffer puta. Så hvis du er superkreativ og har sykt mange gode idéer til hvordan du kan ende kriger og hungersnød i verden, på kveldstid, så kan dette være en forklaring.
Videre anbefales det ikke å endre på rutiner og slikt for å presse seg inn i rammene A-menneskene lever i, men heller godta og omfavne ditt vesen slik du er. Legg heller til rette for å kunne blomstre på det tidspunktet der du er aller mest kreativ og bruk den tiden på noe som gagner deg.
Lykke til!
-familieherren
Familieherren 